Forkortingar og ord


bp
bust
b.nr
d.
dal.
e.
e.m.
f.
g.m.
g.nr.
fjdk.
I.
kr.
k./kd.

bismarpund
bustad
bruksnummer
død
dalar
enkje
enkjemann
fødd
gift med
gardsnummer
fjerdingkar
Indre
kring
kanne
l.
m.
mk.
N.
p. eller pd.
rdl.
s.
S.
sp.
spd.
sk.
skj.
t eller td.
laup
maskulinum
mark
Nordre
pund
riksdalar
smør
Søre
spann
spesiedalar
skilling
skjeppe
tønne

Mynt, mål og vekt

Mynt:
1 spesiedalar = 5 ort = 120 skilling (1816-1875)
Mål og vekt
1 tønne korn = 139,4 liter
1 pund korn = 185,17 kg
1 skjeppe = 1/8 tønne = 17,5 liter

Landskyld:
1 laup smør = 3 pund = 72 merker
1 pund smør = 24 merker
1 pund korn = 1 laup smør = 1 tønne torsk
1 dalar = 5 ort = 96 skilling (1838)

Landskyld

Landskyld er den årlege leiga som skulle betalast av den som brukte jord han ikkje åtte
sjølv. Landskyld vart og brukt som målestokk for jordeigedom ved kjøp, sal og arveskifte.
Landskylda er alltid smørskyld, når ikkje anna er sagt. I laup er 3 pund, 1 pund er 24
merker.

Den fyrste matrikkelen over alt jordegodset i Noreg er frå 1661 og var utferda av
Landkommisjonen. Framlegg til ny matrikkel var utarbeidd i 1723, men den vart ikkje gjort
gjeldande. Ny matrikkel vart gjort ferdig i 1838. Da er landskylda rekna i dalar, ort og skilling. 1 skylddalar skulle svara til ein verditakst på 400 spesiedalar.

Ny matrikkel vart gjort gjeldande frå 1886. Frå då av er nemningane skyldmark og øre.