bp bust b.nr d. dal. e. e.m. f. g.m. g.nr. fjdk. I. kr. k./kd. | bismarpund bustad bruksnummer død dalar enkje enkjemann fødd gift med gardsnummer fjerdingkar Indre kring kanne |
l. m. mk. N. p. eller pd. rdl. s. S. sp. spd. sk. skj. t eller td. | laup maskulinum mark Nordre pund riksdalar smør Søre spann spesiedalar skilling skjeppe tønne |
Mynt, mål og vekt
Mynt:
1 spesiedalar = 5 ort = 120 skilling (1816-1875)
Mål og vekt
1 tønne korn = 139,4 liter
1 pund korn = 185,17 kg
1 skjeppe = 1/8 tønne = 17,5 liter
Landskyld:
1 laup smør = 3 pund = 72 merker
1 pund smør = 24 merker
1 pund korn = 1 laup smør = 1 tønne torsk
1 dalar = 5 ort = 96 skilling (1838)
Landskyld
Landskyld er den årlege leiga som skulle betalast av den som brukte jord han ikkje åtte
sjølv. Landskyld vart og brukt som målestokk for jordeigedom ved kjøp, sal og arveskifte.
Landskylda er alltid smørskyld, når ikkje anna er sagt. I laup er 3 pund, 1 pund er 24
merker.
Den fyrste matrikkelen over alt jordegodset i Noreg er frå 1661 og var utferda av
Landkommisjonen. Framlegg til ny matrikkel var utarbeidd i 1723, men den vart ikkje gjort
gjeldande. Ny matrikkel vart gjort ferdig i 1838. Da er landskylda rekna i dalar, ort og skilling. 1 skylddalar skulle svara til ein verditakst på 400 spesiedalar.
Ny matrikkel vart gjort gjeldande frå 1886. Frå då av er nemningane skyldmark og øre.